1. Våtoksidasjon (persulfat) - ikke-dispersiv infrarød deteksjon (NDIR)
I denne metoden behandles prøven som skal testes med fosforsyre før oksidering for å fjerne uorganisk karbon, og deretter måles TOC-konsentrasjonen. De fleste av de moderne TOC kontinuerlige analysatorene er våtoksidasjon. Våtoksidasjon er ikke tilstrekkelig for oksidasjon av komplekse vannforekomster (f.eks. humussyre, høymolekylære forbindelser osv.), så det er ikke egnet for vannforekomster med høyt TOC-innhold, men det er mulig for konvensjonelle vannforekomster som overflatevann.
2. Katalytisk forbrenningsoksidasjon ved høy temperatur - ikke-dispersiv infrarød deteksjon (NDIR)
Påføringstiden for katalytisk forbrenningsoksidasjon med høy-temperatur er mye senere enn for våtoksidasjon, men fordi høy-temperaturforbrenningen er relativt grundig, kan den brukes på vannforekomster som elver, sjøvann og industrielt avløpsvann med kraftig forurensning.
3. UV-oksidasjon - Ikke-dispersiv infrarød deteksjon (NDIR)
Metoden er den samme som ved våtoksidasjon, men prinsippet med ultrafiolett lys (185nm) bestråling brukes til å fjerne uorganisk karbon før prøven går inn i den ultrafiolette reaktoren, og mer nøyaktige resultater oppnås. UV-oksidasjonsmetoden er ikke egnet for TOC med høyt-innhold som granulære organiske stoffer, legemidler og proteiner, men den kan brukes i vannforekomster som råvann og industrivann.
4. Ultrafiolett (UV)-Våt (persulfat) oksidasjon-Ikke-dispersiv infrarød deteksjon (NDIR)
Denne metoden er den synergistiske effekten av UV-oksidasjon og våtoksidasjon, som komplementerer og fremmer hverandre, og den oksidative nedbrytningseffekten er bedre enn noen av dem. Siden UV-oksidasjon ikke kan brukes i vann med høyt innhold av TOC, kan synergien mellom de to måle vann med stor forurensning. Den har høy popularitet og moden teknologi på grunn av sin sterke anvendelighet og brede målbare rekkevidde.
5. Motstandsmetode
Denne metoden er en teknologi som har blitt brukt de siste årene. Prinsippet er å måle forskjellen i resistivitet til prøven før og etter ultrafiolett oksidasjon under forutsetning av temperaturkompensasjon. Denne metoden har imidlertid strenge krav til kilden til vannmassen som skal måles, kun relativt rent industrivann og rent vann kan brukes, og påføringsretningen er enkel.
6. Ultrafiolett metode
Påvisning og analyse av TOC ved UV-absorpsjonsspektroskopi kan spores tilbake til 1972. Dobbs et al. studerte det lineære forholdet mellom UV-absorbansverdien (A) ved 254 nm og TOC i det sekundære avløpet fra urban kloakkbehandling og elvevann. Etter flere tiår med utvikling har bruken av denne metoden utviklet seg raskt på grunn av dens fordeler med rask, kontaktfri måling, god repeterbarhet og lite vedlikehold.
7. Konduktivitetsmetode
Hovedenheten som er involvert i denne metoden er en konduktivitetscelle, som består av en referanseelektrode, en måleelektrode, en gass-væskeseparator, en ionebytterharpiks, en reaksjonsspole og en NaOH-konduktivitetsvæske. Fordelene med konduktivitetsceller er lav pris og enkel popularisering, men dårlig stabilitet.
8. Ozonoksidasjonsmetode
Ved å dra nytte av den sterke oksiderende egenskapen til ozon og bruke ozonoksidasjon som deteksjonsteknologi for TOC, har den høy reaksjonshastighet, ingen sekundær forurensning og høy bruksverdi. Derfor er applikasjonsutsiktene for denne metoden veldig lovende.
9. Ultralyd kavitasjon sonoluminescens metode
Sonokjemi har blitt et blomstrende forskningsfelt. Forskningen på sonoluminescens har vært involvert innen miljøvern. Relevante forskere i mitt land har gjort mye arbeid innen grunnforskning og anvendt forskning. Denne unike metoden har blitt anerkjent av eksperter. . Den har fordelene med ingen sekundær forurensning, ingen behov for å legge til reagenser og enkelt utstyr.
10. Superkritisk vannoksidasjon
Egnet for applikasjoner med høy saltholdighet, Supercritical Water Oxidation (SCWO)-teknologi ble opprinnelig brukt til å behandle store mengder avløpsvann, slam og forurenset jord. Nå brukt i kommersielle laboratorie-TOC-analysatorer, når temperaturen og trykket til injeksjonsvannet heves over det kritiske punktet for vann (375 grader og 3200 psi), blir det organiske avfallet raskt og fullstendig oksidert av oksidanten i vannet. Egenskapene til superkritisk vann kan gjøre organisk karbon oksidert til karbondioksid ekstremt effektivt og raskt, selv om det er klorider og andre uorganiske stoffer som kan forårsake negativ interferens ved bruk av ikke-superkritiske oksidasjonsmetoder.